Sjølv støttar eg idrettsboikotten av Russland fullt ut. Men - bør det gjerast unntak for utøvarar som viser stort personleg mot, og som risikerer streng straff for å flagge sitt syn?
Sjølv støttar eg idrettsboikotten av Russland fullt ut. Men - bør det gjerast unntak for utøvarar som viser stort personleg mot, og som risikerer streng straff for å flagge sitt syn?
Kan nå det være nødvendig? Svaret er JA - for både garvede syklister og nybegynnere. Men først og fremst er det skikkelig gøy.
Ofte ser vi idrettsledere forvalte idretten som sin personlige eiendom, også i "norske" idretter. Men ingen har gått så langt som UIPM - forbundet for moderne femkamp.
Europarådet vedtar og forvalteer menneskerettighets-konvensjonene i Europa. Nå gjennomgår de idrettens regelverk for å sikre at også utøverne får samme rettsvern som andre europeere tar for gitt.
Jo da, mange syklister er bøller i trafikken. Men de skal ikke avlives av den grunn.
Norsk idrett straffer utsagn som er helt greie i samfunnet rundt oss. Er det slik idretten skal være? Varselet er gjengitt nedenfor.
Uten rettssikkerhetsgarantier, kan norsk og internasjonal idrett dømme sine utøvere til livsødeleggende straffer.
WADA ønsker å fremme rein idrett ved å ta jukserne. Underveis går de ikke av veien for selv å jukse med grunnleggende rettsprinsipper.
Særlig juniorer, triatleter og lange ryttere hemmes av dagens måleregler. Jeg vil ha endringer som kan øke sikkerheten, inkludere flere temporyttere og gi mer rettferdige konkurransevilkår.
I verdispørsmål virrer sportsjournalister ofte som hodeløse kyllinger. Omsider skjønner VG at de trenger lesernes hjelp. Men sammenhengen de spør i, er forkastelig.
Tegnestifter blir et farlig våpen når målet er å velte syklister i stor fart.
... i et hvilket som helst europeisk land. Å bøtelegge en tilskuer for ordensforstyrrelse, flytter grensene for idrettens straffejustis, uten parlamentarisk godkjenning, og uten rettssikkerhetsgarantier. Dette har jeg varslet norsk idrett og norske myndigheter om.
Ein utøver skal dømast og lønast for sin prestasjon, ikkje etter kva gruppe ho/han/hen tilhøyrer. Dette er briljantstandarden i idrettsetikken. Raw Air bryt denne standarden, så langt utan protest frå skiforbundet, sponsorar eller presse.
Idretten undergraver en av demokratiets bæresøyler. Ytringsfrihet gjelder ikke i norsk og internasjonal idrett. Redaktørforeningen er svært kritisk.
Denne teksten bruker jeg for å trene redigering i oppstartsfasen