Skjærgårdsrittet sabotert

Tegnestifter blir et farlig våpen når målet er å velte syklister i stor fart.

(Bildet er av forfatteren ved en annen anledning)

Presse og og kommentatorer i sosiale medier trekker gjerne på skuldrene av den såkalte krigen mellom syklister og de som misliker syklister. Men når man vil felle oss, krysses ei alvorlig grensen. Selv barn er mål for sabotasje. Heldigvis har politiet på Sotra denne gangen gått aktivt ut for å samle informasjon, og understreket at slike handlinger som under Skjærgårdsrittet kan ha fatale konsekvenser (Vestnytt). Jeg oppfordrer også de som vet noe om å melde fra, aller helst at gjerningspersonene selv gjør det.
Mange slike hendelser

1. Under et terrengritt i Østmarka for noen år siden, ble kjetting strukket over løypa nederst i en bratt bakke. Sabotasjen ble oppdaget like før et felt med 13-åringer skulle sykle ned. Det er forsøk på grov vold mot barn, med alvorlig skadepotensial. Saken er uoppklart.
2. Under norgesmesterskap for ungdom mellom 12-16 år, var piggtrådbiter strødd i veibanen nederst i en bakke med sving utenfor Fredrikstad. Sabotasjen ble oppdaget like før start. Dette forsøket på grov vold mot barn, med alvorlig/fatalt skadepotensial, er uoppklart.
3. Styrkeprøven har vært sabotert med tegnestifter flere ganger med både personskade og store materielle skader. Voldshandlingene med alvorlig/fatalt skadepotensial er uoppklart.
4. 25. mai 2019 ble Skjærgårdsrittet vest for Bergen sabotert. Voldshandlingen med alvorlig/fatalt skadepotensial er uoppklart.

Konflikt? 

Slikt kan ikke avfeies med såkalt konflikt mellom trafikantgrupper. Dette er alvorlige voldshandlinger, på linje med å bli presset av veien av bilførere. Selv er jeg både syklist og bilist. Mangt irriterer meg i trafikken, men jeg bruker ikke bilen for å tukte mine medtrafikanter. Jeg er selvfølgelig klar over at de som kaster tegnestiftene neppe aner hvilke konsekvenser denne form for sabotasje kan få. Da får i det minste politiet besørge etterforskning som står i forhold til situasjonens alvor. Ville politiet eller samfunnet tatt like lett på slike voldshandlinger, hvis våpenet hadde vært kniv og balltre i stedet for tegnestifter og piggtråd. Faren er omtrent lik.  

Hvordan er det å falle? 

1. Bildet er etter mitt siste fall på sykkel. Jeg deltok på Vårtråkken i Arendal (klasse M65-69 år) og kjørte inn i en bil. Skylden var min egen, men fall gjør stort sett like vondt om man har skylda sjøl eller ikke. Smertene var så voldsomme av ei lårhøne i beinet, at jeg knapt merket at to fingre var skadde. Pekefingeren verst, med avrevne sener og leddkapsel, åpent sår til fingerknoklene som i mangel av feste stakk rett ut av såret. Låret svulmet opp til 30 prosent større omkrets enn før ulykken. Smertene var så store pga indre blødning, at jeg heller ikke merket at ankelen var brukket. Så den tuslet og gikk jeg på i tre uker for å bli kvitt hevelsen, før den nye smerten ble undersøkt og viste brudd. Hastighet ca 50 km/t like før kollisjon med bil, bilen sto i ro.
2. Ved flere anledninger har fall med og uten skyld påført meg fingerbrudd, ribbeinsbrudd eller bare vondt. Flere ribbeinsbrudd har kommet etter nedkjørsler i lav hastighet.
3. Ved ett tilfele knuste jeg skallen, legen talte 27 brudd i tillegg til kragebeinsbrudd og vondt ellers i kroppen. Det var også min egen feil. Jeg gikk inn og ut av bevisthet, inntil ambulansepersonalet ropte; - skynd deg, vi mister ham. Her skal ingen mistes, tenkte jeg og holdt meg våken de nærmeste døgna for ikke å miste meg sjøl. Det tok flere år før jeg var helt bra, og fortsatt hender det at jeg mister grep om taleevnen, særlig når jeg er trøtt (og selvfølgelig etter et par glass for mye, men det er en annen skål). Hastighet ca 30 km/t
4. To ganger har jeg blitt nedkjørt av biler som ikke har holdt vikeplikten. Flere ganger har jeg blitt presset av veien, eller truet med juling. Juling? Jeg en fredsommelig bestefar på 69 år. En av de stygge opplevelsene var langs fjorden inn mot Sande i Vestfold. 4-500 meter foran meg la en bil seg i venstre kjørefelt og kom strakt mot meg. Det var ingen unnamanøver, strak kollisjonskurs. Da han var 20 meter unna slengte jeg sykkelen i grøfta. Vegvesenet kom like bak meg, og stoppet. De hadde aldri sett verre i trafikken.
   Selve fallet
   Å falle på sykkel er ikke som å falle på snø, friksjonen i asfalten flår av skinnet hvis farten er høt, siden vi ulikt motorsyklister ikke er polstret. Når vi faller, gjør det alltid vondt. Likevel er de alvorligste ulykkene forholdsvis sjeldne, nettopp fordi friksjonen/flåingen bremser ned før bråstoppen. Hvor alvorlig fallet blir, henger sammen med kroppens posisjon, hastighet og forholdene på fallstedet. Dette er jo forhold som vi har liten kontroll med. At så få knekker nakken, skyldes nok mest at en naturlig refleks er å bøye hodet for å beskytte det. Får du en bråstopp, kan selv liten hastighet gi knusning. Vi har betydelig kroppsmasse i bevegelse, som setter i sving store krefter. Faller du på gress, går det oftest greit, treffer du en stein med hodet, kan du ende som Michael Schumacher. Havner du i piggtrådgjerdet, som Hoogeland i Tour de France, ser det stygt ut, men piggtråden bremser fallet og hindrer store skader. Men vondt gjør det jo. La meg bruke et bilde som kanskje får dere til å tenke gjennom saken før dere saboterer. Still deg opp på en biltilhenger uten noen sikring. La en kompis stå ved siden av, for å dytte deg ut i veibanen i 40-50 km/t, eller høyere. Det blir omtrent som fall på sykkel i stor fart i Kolltveit-bakkene på Sotra. Vil virkelig dere på Sotra som har sabotert eller vet noe, påføre deres medmennesker slik smerte bare for å ha det artig? 

Balanse?
Når lettvinte media og og andre uttaler seg om sykkelvold, så henger de på et lite "men". - Mange syklister oppfører seg jo som idioter i trafikken. Selvfølgelig. Vi gjør feil, vi som alle andre. Men det er jo aldeles irrelevant i en voldssak. Gatevold unnskyldes jo ikke med at offeret var utenfor en pub og hadde drukket? Voldtekt unnskyldes ikke med at jenta ikke burde gått alene hjem gjennom parken. Og den dagen naboens unge dør for at du har helt tegnestifter i bakken han skal sykle, så er det du som har ansvaret, ikke ungen. Nå får ulike aktører i samfunnet og samfunnsdebatten skjerpe seg. Nulltoleranse for vold bør være like selvfølgelig i trafikken som andre steder.
***