VELODROMEN – KURS FOR GARVEDE SYKLISTER?

Kan nå det være nødvendig? Svaret er JA - for både garvede syklister og nybegynnere. Men først og fremst er det skikkelig gøy.

Så er det gjort. Gjengen i Sola Arena forbarmet seg over oss langveisfarende og arrangerte helgekurs. Slik fikk vi de tre obligatoriske modulene lagt til ei langhelg.

Fredag: Introduksjonskurs

Lørdag: Akkreditteringskurs I, som gir rett til å trene på banen.

Søndag: Akkreditteringskurs II, som gir rett til å konkurrere på banen.

 

Tidligere har jeg ønsket et forenklet opplegg for oss som bare skal sykle tempo. Slik går det gjerne når man uttaler seg om noe man ikke har greie på. For dette var et enkelt opplegg – som jeg selv vurderer som helt nødvendig for å drive trygg banesykling.

 

Selv om noen av oss bare skal sykle enkeltstartøvelsene/forfølgelsesritt, er det også nødvendig å trene på banen, som vi aldri vil være alene på. De tre modulene er  progressive, med økende utfordringer. Men den røde tråden er sikkerhet.

 

Sikkerhet er treveis;

·      Jeg skal være en sikker syklist, for meg selv.

·      Jeg skal være en sikker syklist, for andre.

·      Andre skal være sikre syklister for meg.

 

Uvant

For meg ble møtet meds sykkel og bane nokså uvant, sikkert mye mer trøblete enn det ville vært når jeg var ung. Stivere og stølere, med alders-vondter, hadde jeg nok en tyngre inngang på kurset enn mine yngre medstudenter. Faktisk var det vanskeligste å holde meg i gjerdet før hjula begynte å trille.

 

For alle er møtet med sykkelen uvant. Ikke er det gir, ikke bremser og pedalene sviver rundt til sykkelen stopper. Men selvfølgelig går det greit, etter noen repetisjoner kommer man seg helskinnet både på og av sykkelen.

 

Manøvrering i banen, handler derimot om trening/drill og bevissthet. Kommer tilbake til det.

 

Banen

En slik bane er jo et eventyr, og en eventyrlig mulighet for syklister i alle aldre. Det blir en annen artikkel.

 

Ovalen på Sola er 250 m lang – målt på den svarte linja nederst i banen. I svingen er det en helling på rundt 45 grader (?). Det er bratt, i prosent som benyttes på landevei tilsvarer det en helling på ca 80 prosent. Denne hellinga betyr at det i hovedsak er sentrifugalkraft som sammen med sideveis dekkfriksjon holder oss i banen.

 

Hellinga er den samme – både i bunn og på toppen av svingen. Men siden svingbuen er lengre på toppen, vil sentrifugalkraften avta jo høyere man sykler. Så der kreves litt høyere fart for ikke å rutsje nedover. Hvor grensa ligger, er det liten vits i å teste. Men begrepet styringsfart får en annen verdi på bane enn på landevei.

 

Nåvel, kurset er praktisk lagt opp, vi får sykle over alt i banen og lærer den å kjenne. Men det er med bane-lapp som andre sertifikater. Kursene gir oss en formalrett til å sykle, det er treningen som gjør oss til trygge – og deretter gode syklister.

 

Taktisk ...

... kan det være greit å tenke på formelen 2-pi-r, som er sirkelens omkrets; de to svingene utgjør til sammen en full sirkel. Det betyr at om banen hadde vært flat, ville hver meter utenfor grunnlinja gjøre runden 6,28 m lengre enn å holde seg på strek. På grunn av en dosering på rundt 45 grader, vil meteren ut være i underkant av fire meter rundt.

 

Siden all passering i trening og ritt skal foregå oppsides (unntatt i fellesstarter), betyr det at man skal ha betydelig høyere fart enn sidemannen for å kunne passere og slippe seg ned i banen.

 

Hellingen i svingene betyr også et kjapt fartstap når du sykler oppover, og tilsvarende fartsøkning når du sykler nedover. Her kan bare øvelse få deg trygg sammen med andre syklister. For meg – som dårlig matematiker – kilte det litt ekstra når en rytter slo ut foran meg og jeg måtte slå av tilsvarende når jeg følte at farten allerede var nær minimum gjennom svingen.

 

Så; hold i hvert fall trygg fart over alt i banen.

 

Sikkerhet

Det desidert viktigste i kurset er kjørereglene. På Sola kan opptil 20 ryttere trene om gangen. Som 70-åring var det lett å følge med i hva som skjedde. Jeg er saktesyklende, bak meg kommer ryttere som kjører dobbelt så fort. De skal alle sammen passere over meg i det feltet jeg ligger. På bildet ligger jeg i treningsfeltet over blålinja. Da kan folk i feltet under passere på min venstre side. Men hadde jeg selv ligget i fartsfeltet, måtte de passert meg på over-/høyresiden.

 

For å bevege meg trygt i banen er derfor to krav absolutte.

·      Se bak deg om det er klart.

·      Gi tegn med albuen når du slår ut.

·      Tilsvarende når du skifter kurs nedover.

 

I tillegg må du vurdere farten til den/de som kommer bak. Er du i tvil om du rekker linjeskift, venter du med å legge over til de har passert. Så kikker du deg tilbake om det er trygt, gir tegn og skifter.

 

Dette handler om øving og drill, intet annet.

 

Introkurset ...

... tar disse øvelsene på helt grunnleggende nivå. Trygt opp i banen – trygge linjeskift og trygt ut av banen, halvannen time.

 

Akkreditteringskurs I...

... samme som i introkurset, men med utvidede øvelser. Blant annet lagtempo og andre øvelser som krever litt mer, men ikke vanskelig. Drill av linjeskift i alle faser av kurset, halvannen time.

 

Dette kurset gir bestått – ikke bestått, og er nøkkelen for å sykle på banen. Som langveisfarende benyttet jeg anledningen til å melde meg på åpen trening, slik at jeg fikk sykle en times tid etter kurset. For meg var den praksisen viktig, jeg fikk bort verste følelsen av ikke-mestring – og jeg fikk prøvd meg i fart. 5x500 m og 5x2000 m, dermed fikk jeg drille inn konkurransedistansene mine i (for alderen) bra tempo (klasse M70-74).

 

Akkreditteringskurs II ...

... fortsatt sikkerhetsdriller, se bak, gi tegn. I tillegg ble vi introdusert for feltsykling. For meg var det litt kilent. Av hensyn til en spesiell hjemmesituasjon – lovte jeg kona for åtte år siden ikke å sykle fellesstart. Så jeg var rett og slett ikke fortrolig med feltsykling på uvant sykkel og bane. Men jeg er en sindig fyr, så selv om jeg både ble frasyklet og innkjørt, var jeg stabil og utsatte ingen for fare. Men dette var min siste felt-sykling på bane. Heretter blir det kun tempo, på nyinnkjøpt banesykkel.

 

På kurset fikk vi også prøvd fast-start fra startapparat. Kjekt og nyttig å ha prøvd før konkurranse.

 

Og selvfølgelig, som langveisfarende trente jeg etter kurset på søndag.

 

Mulighet

Denne banen er et unikt treningsverktøy, uansett om du satser bane eller landevei. For landeveissyklister vil dere få unik erfaring med manøver i høy hastighet inn mot spurtene. Dette drar dere nytte av i spurter ute. Dere blir rett og slett tryggere i feltene.

 

Så tror jeg nok både Anita Yvonne Stenberg og Anders Oddli kan forsikre dere om at banesykling i seg selv er en fantastisk idrett, som utfordrer dere på alle plan som idrettsutøvere. May Britt Våland ser man stadig på banen, imøtekommende og villig til å dele av sine erfaringer.

 

Praktisk info

På banen fins rikelig med sykler, hjelmer og sko. Ingen trenger derfor invester i utstyr for å starte med banesykling.

 

Jeg selv vil få økende behov for hjelp til å holde styringsfart. Så jeg har bestilt en strøken bane-tempo-sykkel med god aerodynamikk. Det er imidlertid en dårlig idé å ruge på en slik flotting i kjelleren. Jeg vil være raus med å låne den ut til unge syklister som ikke har råd til å skaffe seg slik.

 

Et opplegg for slikt utlån vil jeg komme tilbake til.

 

Takk og lykke til

Så - takk til instruktørene for gode råd underveis – og en gjennomført trivelig atmosfære.

Til dere som satser på en sykkelkarriere; lykke til alle sammen.

 

***

 

 

Skriv en kommentar